Lærdom av terroren

Nekter vi å ta inn over oss at Anders Behring Breivik har et poeng, avskjærer vi oss fra viktig lærdom som kan trekkes i etterkant av katastrofen.

Hva er det som har gått galt i Norge? Hvorfor er vi blitt rammet av en så grusom terroraksjon? Hva kan vi gjøre for å helbrede samfunnet og demokratiet? Hvordan kan vi forhindre at noe lignende skjer igjen? Spørsmålene er mange, men det er ikke enkelt å finne gode svar.

Funnet inspirasjon

For min egen del har jeg, i tillegg til å sørge med de sørgende, vært fortvilet ved tanken på at gjerningsmannen muligens kan ha funnet inspirasjon i min bok og mine artikler. Jeg ser at han noen steder gjør bruk av argumenter og resonnementer som ligner mine egne, selv om han aldri siterer meg.
Jeg har lovet å dempe retorikken, og aksepterer fullt ut at det rettes et kritisk søkelys mot meg og mine skriverier i etterkant av terroren. Likevel mener jeg vi trenger flere perspektiver på tragedien som har rammet oss, enn de som hittil har dominert i mediene.

Ulike ekkokamre

Ekkokammer har vært et hyppig brukt begrep den siste tiden. Helt spesielt sies det at Behring Breivik i flere år har befunnet seg i et ideologisk ekkokammer, der han primært har drøftet integrerings- og innvandringspolitiske spørsmål med folk som deler hans skepsis til det rådende regimet. Det er problematisk når meningsfeller oppildner hverandre og forsterker allerede sementerte virkelighetsoppfatninger uten at man blir utsatt for motargumenter.
Denne kritikken er etter min mening berettiget, selv om en balansert vurdering av fenomenet må ta med i betraktning at mange blogger eksisterer nettopp for å gi rom for debatter som i (for) liten grad finner sted i bredere fora der motforestillingene er flere.

Ensidighet

Det ligger altså i sakens natur at nettsteder som er opprettet i den eksplisitte hensikt å korrigere det man oppfatter som de tradisjonelle medienes ensidighet, nødvendigvis selv også vil bli ensidige, bare med motsatt fortegn. Dette bør alle parter ha klart for seg.
Men er det bare i den innvandringskritiske bloggosfæren at ekkokammereffekten gjør seg gjeldende? Nei, slettes ikke. Her er noen illustrerende eksempler.

Hva er kulturer?

I jobbsammenheng støtte jeg nylig på følgende definisjon og forklaring: Kulturer er komplekse mønstre av ideer, følelser og observerbare uttrykk i form av symboler og ulike typer oppførsel, som gjerne blir forventet, forsterket og belønnet av og innen visse grupper. Kulturer manifesterer seg på konkrete måter, som for eksempel gjennom språk, mat, klær, ritualer, skikker, kunst og musikk. Men kulturer inneholder også ikke-konkrete elementer som verdier, trossetninger og antagelser, samt ikke minst de følelsene den enkelte knytter til disse (fritt etter Pellegrino Riccardi).
En slik forståelse av kulturer og deres betydning reiser imidlertid spørsmål om multikulturalismens evne til å opprettholde samfunnets bære- og sammenhengskraft. Ikke alle kulturer er like verdifulle, og noen er på kollisjonskurs med verdier som er sentrale i Vesten.

Masseinnvandring

Fortsatt masseinnvandring fra slike kulturer vil nødvendigvis gi opphav til stadig økende spenninger og motsetninger. Mange av oss ønsker å forhindre en slik utvikling, og mener det er behov for justeringer i innvandrings- og integreringspolitikken. Men i det flerkulturelle ekkokammeret er slike advarsler og motforestillinger lite velkomne; de blir gjerne avfeid som intoleranse.
Et viktig fellestrekk hos islamske kulturer og trosretninger er at de bygger på en mer eller mindre bokstavtro tolkning av Koranen. Mens det kun er en minoritet blant vestlige kristne som har et fundamentalistisk forhold til Bibelen, ser et tilsvarende skriftsyn ut til å være adskillig vanligere blant muslimer.

Bakpå

Dette er en betydelig del av forklaringen på at islamske kulturer i ca. tusen år har hatt et anstrengt forhold til vitenskap og rasjonell tenkning, hvilket i sin tur har medvirket til at en rekke muslimske land lenge har vært økonomisk, kulturelt og ytringsfrihetsmessig tilbakestående.
Mange vestlige muslimer er opptatt av disse problemstillingene, men eventuelle endringsprosesser vil – i respekt for mer enn tusen år gamle tradisjoner – kreve tålmodighet. I mellomtiden ser vi at det bygger seg opp spenninger mellom den vestlige majoriteten og stadig voksende muslimske minoritetsgrupper. Den som hevder at disse utfordringene bør påvirke innvandringspolitikken, vil imidlertid raskt få høre det velkjente islamofobiekkoet.
Det norske folk har heller ikke blitt fortalt den hele og fulle sannhet om hva de langsiktige, demografiske konsekvensene av det multikulturelle prosjektet kommer til å bli. Den pågående masseinnvandringen til Norge og resten av Europa er uten sidestykke i verdenshistorien, og utviklingen ser bare ut til å akselerere. Resultatet kommer til å bli dramatisk. Likevel har vi i mange år sett at en rekke rikssynsere gjør sitt ytterste for å hindre en bred og åpen debatt om alle sider av problemkomplekset.
Listen av eksempler som viser at politikere, forskere, byråkrater, mediefolk og andre representanter for samfunnets elite rett som det er søker tilflukt i diverse ekkokamre, kunne ha vært gjort adskillig lengre.
Slike tendenser er uheldige i enhver sammenheng, men blir ekstra skadelige når de gjør seg gjeldende på politisk nivå i samfunnet. I tillegg til at man da kan komme til å ta viktige beslutninger basert på ønsketenkning i stedet for realiteter, vil man sakte, men sikkert ødelegge den tilliten som må være til stede mellom folket og de styrende i et velfungerende demokrati.

Selvkritikk

Norske innvandringskritikere har fått høre at de bør koste på seg litt selvransakelse etter terroren. Jeg er enig i at dette er på sin plass, og kan for min egen del forsikre at denne prosessen vil fortsette i lang tid ennå. Dette problemkomplekset har imidlertid mer enn én side, og jeg savner en noe større vilje til selvkritikk fra arkitektene bak den politikken som har ført oss opp i dagens uføre.
Jeg forstår det slik at Behring Breivik har lagt det norske samfunnet for hat blant annet fordi han opplever hele vårt politiske system som falskt. Dette gir ham ingen rett til å sprenge bomber eller drepe noen. Men så lenge vi nekter å ta inn over oss at Behring Breivik, til tross for sin voldsforherligende ideologi og utopiske visjoner, har et visst poeng på akkurat dette punktet, avskjærer vi oss fra en av de viktigste lærdommer som kan trekkes i etterkant av sommerens katastrofe.

Sosialistisk undertrykkelse

I disse dager har venstrefløyen med sine fotsoldater i media startet heksejakten på alle som er kritiske til innvandring fra islamske land.
De innfiltrerer og tråler gjennom internettsider og grupper på Facebook for å gi alle som ytrer seg politisk ukorrekt,et stempel som rasister og ektremister på ytterste høyre fløy.

Nylig måtte "Fjordman" kaste inn håndkledet og avdekke sitt virkelige navn etter massivt press fra media,vi er et langt skritt mot voldtekt av vår demokratiske juvel,ytringsfriheten.
Er det nettopp dette venstresiden ønsker? En "moderat" Islamsk modell hvor all samfunnsmessig kritikk får en smekk på fingrene og at opposisjonen mot det politiske korrekte blir forsøkt kneblet og hengt ut i media som motstander av demokratiet?
Det kan virke som at kjærligheten til Islamske verdier er stor hos sosialistene og at de klemmer alt det står for til sitt bryst,med unntak av det voldelige som inngår i Sharia-styrte regimer.

Hva står så vi for? Oss Islamofobe,ekstremistene,vi som er innvandrerfientlige,vi som ifølge media ikke tåler mennesker som ikke ligner på oss selv?
Vi kjemper mot dette:

VI ytrer oss imot islamisering av Norge (og Europa forøvrig)
Vi er imot at Norsk kultur blir forvandlet til en kultur hvor mennesket blir redusert til allahs slave
Vi er imot at kvinnen blir forvandlet til mannens tjener
Vi er imot at d frie ord blir kneblet av øvrigheten
Vi er imot at vold blir tillatt i sharias diktatur
Vi er imot moskeenes terrorvugger
Vi er imot islamistenes gjentagende religiøse krav
Vi er imot urettferdighet
Vi er imot terrorisme
Vi er imot undertrykkelse
Vi er imot rasisme
Vi er imot nazisme
Vi er imot kommunisme 
Vi er imot alle voldelige ideologier
Vi er imot ALLE som IKKE ønsker en fredelig løsning i samfunnet

Hvis vi med disse grunnsteinene i vår ideologi blir ektremister på ytterste høyre fløy,vil det si at venstresiden er FOR det motsatte som fremstilles i punktene?
Jeg får frysninger ved tanken......

Anders Behring Breivik`s psykopatiske angrep på regjeringsbygget og nedslakting på uskyldige ungdommer den 22 juli, var en handling basert på jihadistenes krigføring og står for ALT vi er imot som kritikere av Islam som ideologi.
Har Norges befolkning glemt at sosialisten Gule ble stoppet med 750gr sprengstoff i ryggsekken på vei inn i Israel i 1977? Gule blir i skrivende stund brukt som terrorekspert i landets media hvor han uttaler seg fritt om ekstremistene som er kritiske til Islam
Står vi ovenfor et sosialistisk komplott hvor høyresiden skal utraderes og knebles til taushet inntil venstresiden har 100% kontroll?


Hvis Breivik har brukt 9 år av sitt liv til å planlegge denne terroraksjonen,hvorfor handlet han på denne måten,da det er vanskelig å tro at han ikke visste at ukene etter handlingene ville gi regjeringspartiene en flom av sympatistemmer?


Som Barak Obama`s fødselsbevis fra 4. august 1961,stinker det også av 22. Juli 2011

Politisk korrekt

Vi skriver juli 2011,Nome og Gule er ute med ekspertkommentarer i våre politisk korrekte aviser og får jubel fra sosialistene.
Hva får mennesker til å bli så ekstremistiske?Hva er forskjellen på Nome,Gule og Breivik?
Gule engasjerte seg i DFLP og ble stoppet med 750gr sprengstoff i sin reiseveske (Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina)
Nome er ute å syter i media hver gang noen klager på innvandring.
Breivik på sin side gjorde ut ifra sitt eget syke hodes overbevisning,en vellykket operasjon

Hva er egentlig forskjellen på de 3?Ingenting.
De er alle ekstremistiske i tankegangen,narsisistiske mennesker som ikke tåler andres mening og ikke kan debattere på et rasjonellt vis.

I ettertid av 22/7 har flere kommet på banen og skyldt på FRP,spill,anti-islamistene og bla bla bla
INGEN har kritisert regjeringen og sosialistene som på sin side bruker det tragiske etterspillet til å drive skjult valgkamp og slått i alle retninger,ingen på venstresiden evner å ta noe av skylden innover seg,de har blitt hellige og skal ikke røres,hva de sier og bestemmer er lov.

For et par dager siden fikk AP 42% oppslutning i en fersk meningsmåling,dvs 20% ekstra stemmer i sympati fra folket.Nordmenn er naive og lite intellektuelle,tragisk men sant.

Det som er farlig med venstresiden og medias knebling av kritikerne av islam er at nazister og rasister kaster seg med i debatten og finner en legitim vei inn i seriøse grupper som kun ønsker å advare og stoppe islams fremmarsj.Sosialistene trekker i trådene og er den viktigste bidragsyteren til denne utviklingen.

Jeg ønsker nazisme,rasisme og islam til helvete der de hører hjemme,3 onder med samme formål
legg til sosialistene også...men det er vel ikke politisk korrekt nok til at det tåler medias lys,
kanskje putter jeg en rose i kjeften neste gang jeg nevner det......

Politikerskapt terrorisme

Slaget ved Wien, også slaget ved Kahlenberg  fant sted 12. september 1683 og ble utkjempet mellom osmanerne under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av Jan III Sobieski. Slaget ble en knusende kristen seier og gjorde slutt på tyrkernes to måneders lange beleiring av Wien, og markerte slutten på osmanernes ekspansjon i Europa og starten på habsburgernes hegemoni i Sentral-Europa.

Dette slaget markerte et opphør i den islamske verdens ønske om å legge hele verden under sine føtter. Deres store drøm om Ummah,en verden fyllt med troende muslimer hvor koranens ord gjør samfunnet til sin slave.

Nå er vi nok en gang kommet dit hvor denne drømmen ønskes muliggjort av den troende delen av verdens muslimer og moskeenes imamer bruker sine "work-shops" til å spre hat til sine disipler samtidig som de hjernevaskes til å tro at demokratiet er djevelens verk. Dette foregår idag i de fleste land som ennå IKKE har fått muslimsk majoritet,godt hjulpet av systematisk terrorisering av ulike islamske jihad-organisasjoner hvis ønske er å spre frykt,hat og usikkerhet,samt godtroende politikere som i redsel for rasismebegrepet inngår de fleste krav som kommer fra muslimene.

Vi ser det daglig,hendelser som for bare 10-15 år siden var ikke-eksisterende er idag gjengangere i media:, narkotikasalg,voldtekter av vestlige kvinner,okkuperte bydeler,gjengslagsmål,hets av jøder,hets av etnisk Norske barn i skolen osv osv.HVER ENESTE dag pågår dette i våre land mens media forsøker å dysse ned det hele så godt de kan.

Jeg stiller spørsmålet: Hvorfor ønsker våre politikere anarki i våre gater?

Jeg er nokså sikker på at politikerne ikke er SÅ blåøyde at de IKKE evner å se at hendelser og situasjoner som dette skaper frustrasjon og sinne i befolkningen.Hvorfor bedriver de da denne politikken??

22 Juli,2011 vil for alltid stå som en sorgens dag i Norges historie,en dag Norges befolkning fikk ta og føle på terrorisme i sitt fredelige land. En dag politikerne fikk et signal om at deres politikk skaper usikkerhet,frykt,sinne og terror.
Ingen kan støtte en psykopats massemord av nesten 100 personer hvorav de fleste var barn og unge men man skal være over gjennomsnittlig arrogant hvis man ikke ser at politikerne har mye av skylda for at frustrasjon og sinne har funnet sin vei til mange.
Vi har i mange år advart mot dette,vi har selvsagt ikke ønsket at noe så motbydelig skulle skje men vi har advart.
Istedet har vi blitt stemplet som rasister,nazister,fremmedfientlige,nasjonalister m.m,i all hovedsak av venstresiden med SV og AP i spissen,vi har aldri blitt hørt og vi har aldri fått en stemme.
Nå er vi der igjen,etter år med advarsler så er vi nok en gang uthengt fordi vi er imot islamisering av vårt land,vår kultur og vårt levesett mens regjeringspartiene bruker den tragiske situasjonen til å føre snik-valgkamp og klandre alt og alle for at dette kunne skje.Hvorfor? Jeg tror fortsatt at de IKKE er så blåøyde....

Fremtiden vil vise om demokratiet viser seg demokratisk